Høstturene er i gang igjen!

Jeg kjenner det på meg. Det slo meg i går, etter å ha stått opp, rukket å dusje, kle meg, vekke barnet og få i meg frokost – før jeg la merke til hvor pent vær det var. Ikke fordi jeg ikke bryr meg om vær, men fordi det var så mørkt at jeg ikke kunne se ut før da. Høsten er her, og med høst kommer hyggelige turer i skog og langs sjøkanten.

Brrrr
Det er selvfølgelig ikke bare på grunn av mørket. Vel var været vakkert, men da vi startet bilen og kjørte hjemmefra, var det minusgrader!!! Jeg kjørte tvers over Sørlandets største øy Tromøy, og det varierte mellom -1 og -2 grader, frem til jeg kom til Tromøybroa. Det er ganske kaldt en dag i september. Vel er det tre måneder til julaften, men bladene er fremdeles grønne de fleste steder her hos meg! Vel inne i Arendal var det heldigvis 9 grader, og jeg kan slappe av. Vintertøyet blir i pappesken litt til. Men hva gjør jeg med magnoliatreet?

Med bål kommer kosen
Det er likevel en enda bedre grunn til å starte høstturene i disse dager. Det er nå lov å brenne bål på egnede steder, og det store målet for turen kan nok en gang bli lett brente pølser på bål, og varm kakao på termos. Så er det bare å variere turområder etter hva som passer, enten en vil gå til Trogfjell fra Åmli sentrum, kystmeldehytta på Langhei i Tvedestrand, eller ved sjøkanten langs Tromøy i Arendal. Ta turen innom Harebakken senter og kjøp proviant, og litt ekstra turutstyr om du trenger, og nyt helgen i naturen, sammen med andre.

Jeg blir en "kaffe-wanna-be" på Provianten i Mandal...

Av og til (men bare av og til) skulle jeg ønske at jeg var en kaffe-drikker..... Det frister å være en av dem som enkelt og litt småfrekt bestiller en "dobbel-latte-med-uten-espresso-macchiato-twist-skimmed milk-low fat" i kaffebaren. Eller kanskje jeg heller vil være en av dem som presiserer "svart kaffe, takk" med et hånlig smil til barista-masteren..

Vel, okke som - jeg er ingen av delene. Men drømmen om å være en av dem er ekstra sterk når jeg er på Provianten i Mandal. Her merker jeg det er vanskelig å la være å bli påvirket av kaffekulturen. Midt i restauranten troner nemlig en stor og skinnende kaffesak omringet av sekker av spesialimporterte kaffebønner. Ukjent som jeg er i kaffeverden så kan jeg ikke engang navnet på saken, men jeg har en evig tro på at det er denne store saken som både brenner og kverner kaffen som serveres i restauranten.

Jeg mener bestemt at Provianten i Mandal må være alle kaffe elskeres lille "heaven". Som gjest i restauranten kan du ikke unngå å få med deg at her tar de kaffe på alvor! At de i tillegg serverer deilig nystekt bakverk i disken er jo heller ikke noe minus vil jeg tro...

Jeg føler meg unektelig litt kjedelig der jeg sitter på snei med min vanlige cola light i glasset.... Og den karen som sitter i vindusbaren med en dobbel espresso ser unektelig ganske kul ut. Jeg lurer på om jeg kan lure i meg en kaffe mocca slik at jeg blir en del av gjengen? Sjokoladesmaken skjuler jo nesten kaffesmaken - og glasset den serveres i ligner jo til forveksling andre fancy-pancy kaffedrikker? Jeg drister meg over til disken og sier høyt og kjekt "En kaffe mocca takk" og hvisker i samme slengen "dobbel sjokolade og ekstra sukker..." .

Ingen som hørte det, vel?

Mat og ferie

Jeg må bare si det. Jeg tar ferier utenfor Sørlandet. Denne uken skal jeg være i Italia, nærmere bestemt Bologna. Mens jeg er på ferie, har jeg planer om å spise god mat, drikke vin til både lunsj og middag, og ikke gjøre mer enn det jeg har lyst til av sightseeing. Denne oppskriften har passet tidligere, og hver gang jeg følger den, så er jeg fornøyd med ferien min.

Mens dere sitter i hjemlandet, så vil jeg derfor kunne glede meg over lokale spesialiteter som Tagliatelle al ragû, lasagne, tortellini i kraft, og mortadella. Mens jeg tenker over hva vi har av spesialiteter på Sørlandet, og hvilke som ville blitt nevnt om vi skulle skrevet om vår kulinariske tradisjon. Tidligere blogger nevner skalldyr, reker, fiskesuppe og munker. Jeg er veldig glad i kompe. Men det er ikke det turistene skriver om på TripAdvisor.

Vi må innrømme det. Våre sørlandske tradisjoner består av mat fra sjøen, eller elg fra skogen. Det turistene vil ha, det er ikke alltid forenlig med våre særegne tilbud. Da er det godt vi har kvalitetssteder, som Blom Restaurant i Arendal, som får gode anbefalinger også internasjonalt. Jeg har selv vært der og spist fantastisk mat, og plasseringen på østsiden av Pollen gjør også uteserveringen populær i den varme årstiden.


Og når jeg er tilbake i Norge, spiser jeg gjerne kompe fra Ferdigmat, og fiskesuppe på Madam Reiersen. Og fredager er fremdeles perfekt for reker. Kanskje vi kan holde rekeskrellekurs for turistene neste sommer? Hver sørlandsby tar en uke hver, der vi hver dag klokken 1200 stiller oss opp på brygga og viser hvordan man skal skrelle reker. Eventuelt burde vi selge reker med bruksanvisning. Og mens vi er i gang kan vi godt produsere en tegning med tverrsnitt av en kompe, slik at turistene vet det er kjøtt i midten, i alle fall. Om det hjelper.

Geocaching - en annerledes skattejakt

Over 900.000 skatter ligger gjemt verden over og alt man trenger for å finne dem er en GPS. Selve skattejakten går ut på å finne beholdere - eller såkalte geocacher - utendørs, for deretter å dele opplevelsen med andre online. Hvem som helst kan registrere seg på nettstedet for å få tilgang på gps-koordinatene, og det er ganske morsomt å lese om ulike folks opplevelser av de samme turene. Alle som vil kan legge ut en ny geocache, og dermed øker stadig antallet skatter rundt om i verden.

Oppi beholderen legger man for eksempel en loggbok der alle som finner geocachen kan skrive en liten hilsen, blyant, en eller annen souvenir som folk kan ta med seg og erstatte med noe annet til nestemann. Det er også mulig å kjøpe såkalte geocoins eller travel bugs som man kan spore. Disse er det meningen at folk skal ta med seg og plassere i neste geocache. Når de legger inn koden på internett kan man se hvor "sin" mynt befinner seg, og hvor den har vært.

Geocacher finnes også på Sørlandet, og det er ganske fascinerende å se hvor mange som bruker ferien sin til å lete etter disse beholderne. Samtidig får de seg en flott naturopplevelse. Det oppfordres også til at alle geocachere tar med seg søppel de finner underveis på turen. På den måten blir jo naturene renere og penere for nestemann som kommer, og det er jo kjempeflott!

Men geocacher trenger ikke nødvendigvis å være en fysisk beholder. En av de morsomste jeg fant fra Sørlandet var fra Torvet i Kristiansand. Der måtte man bli avbildet på nettkameraet til Fædrelandsvennen, få noen til å lagre skjermbildet av seg selv med GPSen hevet og legge det ut på nettet. Ganske mange morsomme historier knyttet til denne geocachen!

Hvis du blir bitt av basillen er dette en fritidssyssel som greit lar seg kombinere med ferieønskene til de andre i familien - man blir visst fort hekta alle sammen har jeg hørt:)

I klippet under - fra filmen "Splinterheads" - kan man se hvordan jakten på en geocache kan arte seg.



Ønsker du å vite mer - www.geocaching.com

Hva er det med høsten og fårikålen?

Jeg skjønner det egentlig ikke! Hvorfor er det sånn at med en gang bladene begynner å skifte farge på trærne så fylles butikkene med kål og sau?? Uansett hvor du snur deg så er det "Fårikål-tid"... Det er jo ikke akkurat sånn at sau og kål er vanskelig tilgjengelig i Norge, er det? Synes sauen beiter jevnt jeg.. Og kålen ligger jo der i butikkhylla - enten det er september eller mai.

Okei da. Jeg trenger ikke forstå alt. Fårikål er ikke noe jeg trenger å forstå. Like lite som jeg trenger å forstå at svidde sauehoder er superdelikatesse i ny-norsk land (Jeg har enda traumer fra mine to år i Vestlandseksil hvor jeg til stadighet møtte halve sauehoder i frysedisken på det stedet som så sent som i forrige uke var forbeholdt gode gamle Grandiosa'n. ).

Noen ting må jeg bare innfinne meg at er sånn som det er. Og jeg registrerer derfor med nysgjerrighet at det i Mandal finnes en egen klubb for de som spiser Fårikål; nemlig "Fårikålens Venner". Og ikke nok med det - den 25.september inviterer de til Fårikål kveld på restauranten Hr.Redaktør! i Mandal sentrum. Prisen er ikke avskrekkende, den; kr. 99,- + porto sier annonsen (lurer på hva det portogreiene er - kanskje frakten av sauen fra fjellbeitet til byen??).

Så for dere fårikål-elskere der ute: 25.september! Mandal! Hr.Redaktør! Fårikålaften!

Sjøl tror jeg at jeg tar turen til ArtCafè i Marnardal. Der er det vinsmaking og tapaskveld. Sånt skjønner jeg meg på!

Gøy på landet - Røyland Gård

Øverst i Birkenes kommune ligger gården Røyland - fjernt fra skjærgård, hvite skipperhus og Sabeltann. Og hver gang jeg er der blir jeg slått av hvor utrolig fint sted dette er. Velpleide gressmatter, katter, hunder og hester. Stilige og koselige bygninger, og akkurat så fredelig og avsondret fra sivilisasjonen som en trenger. 1 times kjøretur fra Kristiansand ca.

Røyland tilbyr gårdsferie hele året, møte- og selskapsfasiliteter, gårdsprodukter og aktiviteter. Det er (selvsagt) flotte turområder i nærheten og innehaverne legger vekt på å bruke lokale råvarer og ressurser i produksjonen.

Røyland Gård er en av Innovasjon Norges håndplukkede goodiser, og står derfor for spesielt god kvalitet i det de leverer. Vel fortjent, vil jeg si, etter å ha besiktiget det ekteparet Sagstuen har fått til i årenes løp.

Røyland passer både for familier som ønsker gårdsferie på Sørlandet, med kort kjøreavstand til andre attraksjoner, og massevis av gøy på landet. Og er også populær for møter, kurs og som åsted for team-building. Den deilige menyen frister jo også da - hjemmebakt brød, vilt fra skogen, urter og bær.

Les mer om alt Røyland tilbyr på: www.roylandgard.no

Foto: Anders Martinsen Fotografer

Sommeren som var

En vandretur på Øynaheia

Det er høst, og turtid for mange. Etter en travel sommer er det godt å roe ned livet igjen og nyte litt andre deler av Sørlandet enn skjærgård og kystbyene. Høsten er en fantastisk tid, synes jeg, og det er flott å gå tur når lyngen står lilla og flott i skogen, bladene begynner å skifte farge på trærne, og høstværet river litt i tretoppene.

Friluftsrådet Sør har laget et flott turkart over Øynaheia og Toplandsheia som vi selger på turistkontoret i Arendal. Om en tar en liten kjøretur fra Arendal opp riksvei 42 mot Evje, er man ved Øynaheia på litt over en halvtime. Vinterstid er det oppkjørte løyper på 2,5 km, 7,5 km og 16 km fra Øynastua, den hyggelige hytta med peisestue, aktivitetsrom, utepeis med grill og annet.

Men Øynaheia er mer enn skiløyper og varmestue! Området er flott for orienteringsløpere og turgåere også om sommeren, og nå på høsten er det perfekt å kunne bruke de åpne og tørre områdene av heia til turområde. De mange små vannene inviterer til kanoturer, og det selges også fiskekort for de vann i området som er kalket. Og ved Øynastua er det sandvolleyballbane og fotballbane, og en grillplass som kan benyttes etter 15 september når bålbrenning igjen er lov i Norge.

Jeg har gått litt tur i mitt hjemområde i det siste, og sett både grevling og sleve på turene. Fra kjøkkenvinduet mitt har jeg ofte kost meg med utsikt til både rådyr og ekorn. De sier at det er mye bever i området på Øynaheia, så denne høsten har jeg planer om en tur dit før snøen kommer. Naturen oppover riksvei 42 er verdt en tur i seg selv, og om en skal besøke Åmli, kan en ta en liten avstikker til Øynaheia på vei opp.

A house with a view!

Frem Uranienborg2
Originally uploaded by Lindesnesregionen Tourist Office

Noen ganger kommer det over meg hvor merkelig vanskelig det er å ta seg tid til de nære ting... Hvorfor tar jeg for eksempel ikke oftere lunsjen med meg opp på toppen av Uranienborg? Det er jo bare en kjapp gange opp fjellsiden noen få kvartaler bortenfor kontoret mitt i Mandal.

Utsikten utover byen og elva er storslagen, og jeg føler meg virkelig som "konge over byen" (i all beskjedenhet sånn for meg selv selvsagt) når jeg står og brisker meg i kikkerthuset på toppen. Litt andpusten etter turen opp trappene, men det er jo bare en bekreftelse på at jeg bør ta turen hit hver dag. Helse i hvert trinn! Det er ikke utenkelig at en svipptur opp hit kan hindre både musearm, svinepest og andre ulumskheter som fort kan ramme kontorrotter utover høsten.

Jeg vedtar herved at 1 lunsj i uka skal intas på Uranienborg! Og er du tilfeldigvis i gågata i Mandal og ser en som ligner på meg som kauker og brisker seg på toppen av fjellet like overfor gågata - come and join me! Ta snarveien opp stien som starter fra gågata inn smauet mellom Schmidts Bakeri og Husfliden...

PS! På søndag 13.september er det guidet topptur til blant annet Uranienborg. Turen arrangeres av Friluftsrådet for Region Mandal, og er gratis. Fin mulighet til å klare hodet før valget på mandag, eller hva?

Tid for sopp!

Mange mener nok at denne sommeren har vært alt for bløt. Med nedbørsrekorder i juli og august så er det nok noe i dette. Men ting er aldri så gale at det ikke er godt for noe! Alt regnet har vært med på å gjøre dette til ett soppår som en sjeldent har sett maken til. Ute i naturen er det nå fritt fram for alle som vet å verdsette soppen som det fantastiske produktet det er. Kantarell kan plukkes i kilovis, piggsoppen og andre gode matsopper finnes nå overalt. Fortsatt er det også store mengder med blåbær og tyttebær å finne i høyere strøk. En storslått høst i naturens egne matkammer. Takket være den bløte sommeren....

Les mer om sopp her: http://www.wormnes.no/soppsiden/index.htm

Ukjente gater i kjent by

Synes du Arendal er en liten by? Lett å finne frem i, raskt å ta seg frem fra restauranter på Tyholmen til blomsterhandel på Torget? Onsdag hørte jeg en kommentar fra en slektning på besøk i byen: ”Jeg har aldri vært i denne delen av byen, jeg!”. Han har vært i Arendal nesten hver sommer i mer enn ti år, kanskje mer enn tjue. Men aldri gått i gatene ved Torget. Det er ca ett kvartal fra Pollen, der han har vært hver gang han er i byen.

Han kommer vanligvis sjøveien, som så mange andre. Det fikk meg til å lure – hva gjør folk som kommer sjøveien til sørlandsbyene? Når de legger seg til i gjestehavna i Arendal eller Tvedestrand, for eksempel, tar de turen rundt i byen, eller ”bor” de ved sjøkanten hele tiden? Slektningen vår fra Larvik pleier å legge til i Pollen, kose seg på restaurant i solen, og sove i båten et hyggelig sted i Nidelva eller skjærgården. Ingen turer i gågata for å spise softis. Ingen turer til Torvet for å sjekke mail på biblioteket. Ingen tur i Torvgaten for å kjøpe hjemmelaget sjokolade fra vår lokale sjokoladefabrikk.

Når jeg er på ferie, så går jeg, frem og tilbake, saumfarer byene etter de små hemmelighetene. På det viset fikk jeg glassfigurer fra Venezia som jeg har sett bli produsert. Og en minibestefarsklokke fra York som gave til mine foreldre. Og verdens beste pizza laget av en italiener i Phuket. I Tvedestrand fikk jeg en bok av Robert Ludlum og Ibsens samlede verker. Og i Arendal har jeg funnet mye moro, som for eksempel et koselig skilt til å henge på døra når vi er på baksiden av huset: ”I haven” står det.

Det er mye flott i Pollen. Men så er det over hundre små butikker i resten av Arendal som har det meste du kan tenke deg, og enda litt til. God kaffe, myke håndklær, støvler, garn, verktøy – lett blanding. Det er jo synd å gå glipp av det. Så neste gang du er på ferie, ikke glem å titte deg litt rundt.

Slektningen på besøk denne uka hadde med seg en kamerat, og de koste seg på Bobby Bare-konsert i Arendal Kulturhus - et par kvartaler fra Pollen. En ny verden har åpnet seg for ham – du skal se vi klarer å lokke ham ned til flere forestillinger. Og kanskje en tur i enda en ukjent gate?

Kristiansand - en ny duft.

Mannen min lukter så godt for tida! Han lukter Kristiansand. Ikke byen altså, men den nye herreduften som nettopp kom på markedet. Faktisk så eksklusiv at den kun finnes i en butikk i Beverly Hills, to butikker i Kristiansand og to butikker i Oslo. Hvilke kan du finne ut her.

Min venninne Britt - fra Kristiansand - er en av jentene bak denne nye duften. Hun har bodd i New York i 10 år, og har brukt den siste tiden på å utvikle og produsere "Kristiansand - New York" som parfymen heter. Hun sier at Kristiansand er et eksotisk og spennende navn for dem "over there", og håper at duften vil slå an både i USA og her hjemme i gamle Norge. Kanskje den også kan være med på å gjøre Kristiansand som by bedre kjent blant amerikanere?

Elektronika og protester i September

Svupp så sto september på trappa, passe blaut på beina og med lite varme i blikket. Likevel skal vi ikke fortvile, for på Sørlandet er det for eksempel alltid en festival, sies det. For at vi skal få greie på å godt vi har det, finnes det noen som lager oversikter over det som skjer på Sørlandet.
I Kristiansand, som jeg kjenner best til, er det flere nettsteder som nidtidig noterer ned og legger ut info om konserter, arrangementer, utstillinger osv.

Derfor vet jeg at september kan by blant annet på følgende:

Punktfestival 2. - 5. september

Blomstrende Høstdager 2. - 5. september

Protestfestivalen 4. - 13. september

Southern Discomfort 11. - 12. september

Knallhørsel - Udhavn Teater 1. - 30. september

I tillegg er det et utall konserter og andre arrangementer verdt å få med seg. Kristiansand Turistkontor oppdaterer stadig info på sine nettsider, og KRS!LIVE er også et nyttig nettsted for info om konserter på byens store og små scener. (Her kan du også legge arrangementene rett inn i google kalenderen din om du vil. Fiffig?)

Ellers finner du samlet oversikt for alle arrangementer på Sørlandet på visitsorlandet.com

Ingen grunn til å slite sofaen i høst altså!

Foto: Anders Martinsen Fotograf